TEMA;

Pastor Magne Hultgren taler over emnet.

BØNN, "Vår Far"

 

Tekst: Matteus 6: 5- 8.


Jesus begynner her å vise til at mennesker er opptatt av anerkjennelse når de gjør en velgjerning, og at det er enda verre å gjøre det når man ber. For bønn er å stille seg inn for Guds ansikt alene. Bønn krever et samlet sinn som ikke er opptatt av å ta seg ut overfor mennesker, men som vil åpne seg for Guds avslørende og helbredende lys.

Ordet om bønnen forutsetter at man hadde faste bønnetider. Daniel ba tre ganger om dagen
(Daniel 6:10). Det hadde også jødene på Jesu tid, morgen, middag og kveld. ( Ap.gj. 3.1)
Om kvelden og om morgenen skulle også det vi kan kalle for jødenes trosbekjennelse leses. Det kaltes for ”sjema” og den leser vi i 5. Mos. 6. 4-8:” når du legger deg og når du står opp”

Jesus advarer mot at vi oppsøker en trafikkert plass ved bønnetimen for å bli sett av andre. Mulig fariseerne gjorde det bl.a. for å minne andre om at det var tid for å be. Men flere gjorde det for å bli sett og vise seg for folk. Men Bønn og selvdyrkelse hører ikke sammen,
Det er Jesu klare beskjed.

Jesus oppmuntrer oss til en annen bønnepraksis. Det ordet som brukes for ”rommet” i v. 6, er det greske ordet ”tamieion”, som tidligere ble oversatt med ”lønnkammer”. Ordet betyr egentlig Spiskammer eller lagerrom. Det var rommet som var innerst i huset og var det eneste som kunne lukkes. Det er ikke tenkt på som et eget bønnerom i huset. Det Jesus vil peke på er at bønnen skal skje skjult, uten tanke på å vinne anerkjennelse blant mennesker. Denne befaling om å lukke døra kan minne om det som skjer i 2. kong. 4:33 og Jesaia 26.20.

Jesu ord betyr selvsagt ikke at bønn kun skal skje i lukkede enerom. Selv deltok han i synagogens Gudstjenester, som for en stor del består av felles bønn. Ag.gj. 1:14 og 2:42.
Den bønnen som Jesus gir oss et eksempel på som rett bønn, er også en bønn for fellesskapet. Ordene ”Vår Far” viser oss det.
Å be er ikke noe vi kan fra fødselen av, men noe vi lærer av andre, i et fellesskap i familien, på søndagsskolen, i kirken etc. Derfor er det Moses ber Israel lære dette til sine barn
5. Mos. 6:4-9. Dette viser hvor viktig det er at vi lærer våre barn og barnebarn å be Herrens bønn. Da blir den en del av oss, noe vi alltid husker. Så Moses sin befaling til Israels folk, er også ei godt råd for oss.

Jesu advarsel om bønn ”på utstilling” er vel ikke så aktuell for oss i Norge. For her er kristenliv og spesielt bønn en privatsak, og nesten tabubelagt å snakke om.
Men Jesu ord er et viktig ord om bønnens vesen: Den må rettes mot Gud alene

V.7-8.Disse versene ligner på de vi har snakket om, for de tar også utgangspunkt i en advarsel mot gal bønnepraksis. Men de skiller seg fra de tre kjerneordene Jesus underviser om i dette kapitlet, almisse, bønn og faste. Denne advarselen er ikke rettet mot ”hyklernes” praksis, men mot hva ”hedningene” gjør. Jødene kalte alle som ikke var jøder for hedninger,
Lik Grekerne som kalte alle andre folk for ”barbarere”

Jesu advarsel rettes ikke mot det å bruke lang tid på bønn, men advarselen går på ”oppramsing av ord”. Andre religioner var kjent for å bruke mange ord op oppramsing av ord igjen og igjen når de ba til sine guder. Faren er da at bønnen blir en slags form for magi: Det at man vil prøve å få makt over Gud ved å be på en bestemt måte.
Det skjer også i dag i enkelte kristne retninger. Man gjentar og gjentar og befaler Gud å gjøre det eller det. Man vil styre Gud til å gjøre det en selv vil.
Selv har jeg opplevd å få beskjed at jeg ikke ber riktig, for hadde jeg gjort det hadde mine barn vært helbredet.

Jesus lærer oss at den rette bønn springer ut av vissheten om at vi har en omsorgsfull Far i himmelen. Han kjenner våre behov og han vet vårt beste.
Derfor trenger ikke bønnen å være verken velformulert eller bruk av mange ord.
Jesus er ikke så opptatt av bønnens form, han ser til det rette hjerte og sinnelag i bønnen.
Derfor er det ingen konflikt mellom denne advarselen mot bruk av mange ord og oppramsinger og formaninger til å være utholdende i bønn som vi leser om i Luk. 11, 5-10, Luk 18, 1-8 og Paulus sin oppfordring til ” å be stadig” i 1. Tess. 5, 17.

Bønnen ”Vår Far” ( Fader vår)

Jesus viser oss et eksempel på rett bønn. Vi skal legge merke til at Jesus stiller ikke denne bønnen opp mot jødisk bønnetradisjon. Den har mye til felles med jødiske bønner. Men den viser oss et motstykke til hedenske ordrike bønner.
I Lukas evangelium som vi hørte lest, er bønnen skrevet noe kortere. Der er bønnen et svar på disiplenes ønske om å lære å be. Matteus setter den i en litt annen sammenheng om hvordan vi kan be riktig.

I skriftet ”Didache” også kalt ”De tolv apostlers lære” som ble skrevet ca. år 100 e.kr er ”Fader vår/Vår Far” gjengitt i Matteus sin versjon. Der presenteres den som den bønn ”Herren gav bud om i evangeliet”. Den sier at denne bønnen skal bes tre ganger om dagen.
Dette forteller oss at de kristne hadde overtatt jødenes tre daglige bønner, og at de har latt den bønnen Jesus lærte dem, bli en samlende hovedbønn som ble bedt i fellesskap. Dette passer godt overens med formen i bønnen ” Vår Far”. Den er formulert i ”vi”-form. En bønn som passet i menighetens fellesskap. Alle var inkludert i den.

Flere av bønnene i ”Vår Far” har klare likhetstrekk med jødiske bønner. Den jødiske bønnen som kalles ”Atten-bønnen” består av 18 ledd, og er hovedbønnen i synagogene. Den inneholder både en lovprisning av Guds navn, en bønn om syndstilgivelse, en bønn om å bli mett og en bønn om at Gud alene må være konge.
Bønnen ”Vår Far” er enda mer lik ”kaddisj-bønnen”, en arameisk bønn som ikke hadde noen fast plass i synagogens liturgi. Den begynner med følgende ledd:

La hans store navn bli herliggjort og helliget i verden, som han har skapt etter sin vilje
La hans kongedømme får makt i deres levetid og deres dager og i hele Israels levetid, snart og i nær fremtid.

Det er umulig å vite om Jesus bevisst har brukt disse bønnene som mønster da han formet ”Vår Far”. Men det er helt tydelig at han formulerer bønnen ut fra en jødisk bønnetradisjon med røtter i det Gamle Testamentet. Jesus vokste opp i denne tradisjonen og levde i den, så det er jo svært naturlig at det er slik.
Det som særpreger bønnen ”Vår Far” er dens korte og konsise form, og dens store og rike innhold.

Derfor synes jeg det er fint at vi avslutter våre Gudstjenester med å be denne bønnen sammen. Da følger vi en tradisjon som går helt tilbake til Jesu tid. Denne bønnen bes over hele jorden og er bedt i ca 2000 år.

La Moses sin oppfordring være til oss at vi ber den når vi legger oss og når vi står opp, og at vi lærer vårer barn og barnebarn den så de aldri glemmer denne bønnen.


Referanse: Hans Kvalbein: Fortolkning til Matteusevangeliet


Forslag til tema for samtaler: (Gruppen velger selv hvilke og hvor mange tema de ønsker å samtale om. Det viktigste er å få en god samtale om bønnens betydning i vårt private liv og i fellesskapet/menigheten)

Hva betyr bønn for deg i ditt daglige liv? Er det de stille stundene alene med Gud, eller bønn i fellesskap med andre som betyr mest for deg?
Jeg har møtt flere personer som synes det er vanskelig å vite hva de skal be om. Ville ferdig skrevet bønner som bønnen ”Vår Far” og/eller andre skrevne bønner være deg til hjelp?
Odd Arne Joø ( tidl. Pastor og lærer ved Seminaret) har skrevet en fin bønnebok som kan være til god hjelp. (Magne kan skaffe den om noen ønsker)
Jødene, de første kristne og enkelte kirker har faste bønnetider tre ganger om dagen. Det er noe uvant for oss. Ville det vært til hjelp i ditt bønneliv om du satte av noen minutter hver morgen, ved middagstid og på kvelden til å be ”Vår Far” og eller andre bønner, gjerne personlige bønner? Hva tenker du om det?
Moses oppmuntrer oss til å lære våre barn og barnebarn å be en fast bønn. Se 5. Mos 6: 4-9.Hva har det betydd for deg at dine foreldre lærte deg å be, f. eks bordbønn, kveldsbønn, Fadervår?
I vårt tid lærer ikke barna bønn på skolen, det er vårt ansvar som tror på Jesus å lære våre barn og barnebarn å be det i dag.
Hvilken hjelp vil det være for deg å bruke bønnen ”Vår Far” til å lære dine barnebarn å be?

Avslutt gjerne kvelden med å oppmuntre deltagerne til å be en kort bønn, og tilslutt be ”Vår Far” sammen.

Lykke til og Gud velsigne dere!!

Mvh Magne Hultgren, pastor

LA NAVNET DITT HELLIGES.

LA RIKET DITT KOMME.

 

Mat 6: 9b-10

1. La navnet ditt Helliges.

 

Denne setningen er noe av det vanskeligste å forklare i denne Herrens bønn.

Hva betyr egentlig Hellig?

Ordet som er oversatt med hellig, er en del av et gresk verb som heter                         «hagiazesthai» og er forbundet med adjektivet «hagios» og menes å behandle en person eller ting som Hellig. Ordet «hagios» betyr egentlig forskjellig eller separat.

En ting som er hellig er forskjellig fra andre ting. En hellig person er forskjellig fra andre personer, et hellig tempel er forskjellig fra andre bygninger. Så denne setningen, «La navnet ditt Helliges» menes: «La Guds navn bli behandlet forskjellig fra alle andre navn, la Guds navn bli gitt en posisjon som er helt unik»

 

Men vi må tillegge noe her. På hebraisk er ikke navnet bare noe en person blir kalt,

Som Magne, Guri eller hvilket som helst navn. På hebraisk forteller navnet noe om personen som bærer navnet. Det beskriver personens natur, karakter og personlighet. Når Guds navn brukes, beskriver det Gud selv. Det kommer klart fram når vi ser hvordan Bibelens forfattere bruker ordet.

Salmisten sier: Salme 9:10 « Herren er et vern for dem som blir undertrykt, et vern når de er i nød», Det menes ikke her at alle som vet at Gud kalles Jahve vil stole på han han vil verne dem. Men de som vet hva Gud er, de som kjenner Guds natur og karakter vil stole på og vite at han er deres vern. 

 

La sette disse ordene sammen. «Hagiazesthai», som er oversatt med hellige, menes at vi behandler Gud forskjellig fra alle andre, og gir han en unik og spesiell plass i våre liv. Guds navn er hans natur, hans karakter og hans personlighet slik han har åpenbart seg og blitt anerkjent blant menneskene.

Derfor når vi ber «LA NAVNET DITT HELLIGES»

Så ber vi : «Sett oss i stand til å gi deg en unik og spesiell plass som din natur og karakter fortjener og krever»

 

Andre stiller spørsmålet om det er Gud eller mennesker som skal la hans navn helliges, la hans rike komme og la hans vilje skje? Når tenker man at disse bønnene skal oppfylles eller virkeliggjøres. Skal det skje i vår verden, eller er det bønner rettet mot fullendelsen og endetiden når Jesus kommer igjen?  Skal bønnene oppfattes som mål for menneskers handling nå, eller at Gud vil fullende sin frelsesvilje i det fullendte riket?

 

«La navnet ditt helliges» Bønnen gjelder at Guds navn må helliges. Vi mennesker kan hellige hans navn ved: å ære han og holde hans bud. Det er grunntema i Loven at «Dere skal være hellige, for jeg er hellig» 3. Mos 19:12, 20:7 og26, 21:8. 

Israelittene vanhelliget Guds navn når de holdt seg til andres guder og ikke levde etter loven slik vi også hørte lest fra profeten Esekiel 36:22-23. Gud vil at hans navn skal æres og holdes hellig.  I 3. Mos 22:32 sier Gud:

«Dere må ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg vil bli holdt hellig blantisrealittene»

 

Når vi ber om at Guds navn må helliges, ber vi om at Gud må hjelpe oss som Guds folk til å leve etter Guds vilje og hellige Guds navn med lydighet og lovprisning. 

 

Men vi kan også forstå bønnen på en annen måte. Hele GT er fylt av beretninger om hvordan Guds navn blir vanhelliget ved ulydighet både fra Israel og folkenes side. Derfor skal Gud selv en gang gripe inn for å hellige sitt navn og vise sin hellighet. Dette kommer klart fram i teksten fra profeten Esekiel 36:22-23, som vi hørte lest under skriftlesningen.

 

Der er Gud selv i sentrum. Han skal selv hellige sitt navn når ondskapen straffes og når hans folk tilgis og blir gjort til en ny skapning. Løftet om at Gud vil selv vil hellige sitt navn slik det står hos Esekiel peker klart fra mot den nye pakt i Jesus Kristus. I Esekiel 36: 24-27 omtales helligelsen av Guds navn sammen med løftet om en Åndsutgydelse, synet av en oppstandelse til nytt liv Esek 37:1-14, og løftet om en ny David (Messias) og en ny og evig pakt Esek 37:24-28)

 

Ut fra disse tekstene kan bønnen i Vår Far også forstås som bønner rettet mot endetiden. En bønn om at Gud vil hellige sitt navn ved å opprette Guds rike i kraft og gjøre slutt på all urett, ondskap og lidelse i verden. Når Jesus i Joh 12:28 ber: « Far, la ditt navn bli forherliget», er det som å høre et ekko fra denne bønnen i Vår Far. Her går det på Guds egen herliggjørelse av sitt navn ved Jesu død og oppstandelse som det avgjørende endetidstegn. Det er denne endetidsforståelsen som samsvarer best med det som var mest typisk for Jesu gjerning og undervisning, og med de første kristnes forståelse av Jesus. 

Denne første bønnen kan derfor forstås på to måter:

1. En bønn om at vi mennesker må hellige Guds navn ved å gjøre Guds vilje, holde hans bud, ære og lovprise Gud i den verden vi lever.
2. En bønn om at Gud selv må hellige sitt navn ved bryte ned alt som står han imot og deretter opprette sitt rike ved Jesu gjenkomst. 

Disse to måter å forstå bønnen på utelukker ikke hverandre. Vi skal se på de neste bønnene for å se nærmere på dette, og hvor vekten av disse to tankene ligger. 

La riket ditt komme

Denne bønnen gjelder Guds rike. Jesus taler oftest i Matteus om «Himmelriket», men han taler også om «Guds rike» og «Min Fars rike». Evangeliene taler først og fremstom Guds rike som et fremtidig rike i endetiden, og det fullendte riket i himmelen. Men Jesus taler også om riket her og nå. I flere lignelser ser vi at Jesus forutsetter at riket allerede er i verden og vokser fram mot høsten, dommen og fullendelsen. Jesus bruker flere ganger et uttrykk jeg er veldig glad i: «himmelriket er nær» Mat. 3:2, 4:17, 10:7. Guds rike det vokser ved Åndens virksomhet og ordets forkynnelse. 

Bønnen «La riket ditt komme» er også en misjonsbønn om at menighetene må vokse i verden og at riket må vokse i den enkelte kristne.

 

Men bønnen er også å forstå som en endetidsbønn. Selv om menigheten visste at Jesus var tilstede ba de « Marana ta!» som betyr: «Kom, Herre Jesus.» 1.Kor 16:22 og Åp:22:20. Samtidig som de tenkte på at Guds rike måtte vokse gjennom de tegn som fulgte med, tenkte de også mot endetiden og fullendelsen av Guds rike. 

 

De 12 apostlers lære (Didache) viser at de første kristnes bønn hadde tanker om endetiden. Hør denne vakre bønnen som står i Didache 10:5:

«Herre, kom i hu din kirke, så du redder den fra alt ondt og fullender den i din kjærlighet. Gjør den hellig, og samle den fra de fire vindretninger inn i ditt rike, som du har gjort ferdig for den. For din er kraften og herligheten i evighet»

 

I bønnen «La riket ditt komme» ber vi om et Guds inngripen. Det viser oss et levende håp og den sterke forventningen som preget både Jesus og de første kristne. Riket er ikke vårt verk og vår gjerning, det er Guds verk.

 

Slik jeg forstår disse bønnene er det både en bønn om Gud må helliges gjennom våre liv og vår virksomhet, vår tilbedelse og lovprisning, og at hans rike må komme nær mitt blant oss, og stadfeste ordet med tegn og under.

Og det er en bønn om at Gud selv vil hellige sitt navn og at hans evige rike skal komme.  Vi har både vårt liv og virke her og nå og det evige håp i tankene i disse bønnene.

Far, La navnet ditt Helliges og la riket ditt komme både i våre liv og på jorden som i himmelen. Amen. 

 

Referanse: William Barclay: The Daily study Bible Vol 1

                   Hans Kvalbein: Fortolkning til Matteusevangeliet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SPØRSMÅL TIL SAMTALE.

 

1. Ordet Helliges betyr at vi gir Gud en helt spesiell plass i våre liv. Hvordan kan du og jeg være med å Hellige Guds navn gjennom våre liv i hverdagenog i menigheten?
2. I 3. Mos 19:12 sier Gud: «Dere skal være Hellige , for jeg er Hellig.»

Hvordan blir vi hellige, og hva betyr Guds gave i Jesus Kristus for deg personlig?

3. Hva gjør troen på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd med deg i hverdagen i ditt daglige liv?
4. Jesus taler om at himmelriket er kommet nær. Guds nærhet i hverdagnHvordan opplever du det i ditt liv, i menigheten og i hverdagen? Kan vi erfare det, og hvordan kan vi erfare det? Del tanker og erfaringer omkring det. 
5. Bønnene er også rettet mot endetiden. Gud vil selv hellige sitt navn og opprette sitt rike. Del tanker om hva dere tenker om det, og hvordan det vil bli.

 

Avslutt gjerne med bønnen som de første kristne pleide å be:

«Herre, kom i hu din kirke, så du redder den fra alt ondt og fullender den i din kjærlighet. Gjør den hellig, og samle den fra de fire vindretninger inn i ditt rike, som du har gjort ferdig for den. For din er kraften og herligheten i evighet»

Amen