Baptist - historie

Balthasar Hubmaier.

De første baptister i Europa led en hard skjebne. La oss fortelle Dem hvorfor baptistenes største reformator, Balthasar Hubmaier, ble henrettet, mens Luther, Calvin og Zwingli etter hvert ble anerkjente.

Som prest og teologiprofessor kjente Hubmaier svært godt den katolske lære og forsvarte den. Men så begynte han under reformasjonens innflydelse å studere Bibelen. Det var i begynnelsen av 1520 årene i Waldshut i Sør-Tyskland. Han skjønte at de andre reformatorene ikke hadde gått langt nok. Han så nemlig i Det Nye Testamentet at en menighet skulle bestå bare av bekjennende kristne. Videre krevde han religionsfrihet for alle. Mange ble overbevist, omvendte seg til Gud, lot seg døpe og dannet frie menigheter. Da kom forfølgelsen. Hubmaier flyktet, men ble til slutt fanget og brent i Wien i 1528. Han var bare èn av ca. 4000 baptistiske martyrer som ble henrettet fordi de ikke ville ha noen statskirke, men en menighet av troende, døpte kristne.

Hubmaiers motto var:

Sannheten kan ikke drepes!

 

Historie

 

1842: Enoch Richard Haftorsen Svee, den første norske baptist vi vet om, begynner å virke i Norge.
1857: Den forhenværende sjømann, Frederick L. Rymker fra Danmark begynner å arbeide i Norge som predikant og kolportør, utsendt av amerikanske baptister.
1858: Baptistenes første dåpshandling i Norge, utført av Frederick L. Rymker i Porsgrunnselven 1. juledag. Det måtte hugges hull i isen med øks.
1860: Første norske baptistmenighet blir stiftet i Porsgrunn 22. april. Det er nåværende Skien Baptistmenighet.
1877: Første landsomfattende konferanse for baptister holdt i Bergen.
1878: Predikantforeningen «Adelfia» blir stiftet.
1879: De Norske Baptisters Union, nå Det Norske Baptistsamfunn dannes under første ordinære årskonferanse, som finner sted i Trondheim.
1880: Regulær utgivelse av Unions-Banneret, nå magasinet baptist.no begynner.
1905: Baptist World Alliance opprettes i London. De norske baptister er med fra starten.
1910: Baptistenes Misjonsskole, nå Høyskolen for Ledelse og Teologi blir stiftet i Oslo.
1915: De Norske Baptisters Kvinneforbund blir stiftet.
1920: Misjonær Bernhard Aalbu begynner arbeid for Det Norske Baptistsamfunn i Bas-Uéle i Belgisk Kongo, det nåværende Kongo.
1922: Norske Baptisters Ungdomsforbund blir stiftet i Trondheim.
1945: Baptistenes Speiderkorps opprettet, som er virksomhet innen Ungdomsforbundet.
1947: Den Skandinaviske Sjømannsmisjon starter starter i San Francisco, USA.
1958: Skolesenteret på Stabekk innvies. Baptistenes Teologiske Seminar flytter dit fra Oslo, og Holtet Kristelige Ungdomsskole, nå Holtekilen Folkehøgskole, starter.
1978: Baptistenes Teologiske Seminar flytter inn i nybygg på skolesenteret. Holtekilen Folkehøgskole bygger ut sin del av senteret.
1982: Det Norske Baptistsamfunns landsmøte gjør prinsippvedtak om utvidelse av misjonsengasjementet til å omfatte flere land enn Kongo.
1984: De første misjonærer fra Det Norske Baptistsamfunn sendes til Nepal.
1994: Det Norske Baptistsamfunn arrangerer årsmøte for European Baptist Federation i OL-hallene på Lillehammer.
2001: Første innvandrermenigheten blir medlem av Det Norske Baptistsamfunn.
2008: Høyskolen for Ledelse og Teologi etableres. Skolen eies i fellesskap av norske pinsevenner og baptister, og utgjør en videreføring av skolevirksomheten ved Baptistenes Teologiske Seminar.

 

Frederick L. Rymker
ble født i Odense i Danmark i 1819 og ble i 1857 ansatt som evangelist i Norge. Han hadde virket som predikant i Danmark noen år, og kom til Norge med lønnsstøtte fra amerikanske baptister. Han reiste først til Skien der han tok kontakt med medlemmene i den Lammerske frimenigheten. Han prekte flere ganger i Lammers fravær. Senere ble dette forholdet anstrengt fordi Rymker tilhørte døperbevegelsen.

Rymker besøkte også Brevik, Langesund, Oslo, Fredrikstad og Sarpsborg før han og familien bosatte seg i Skiensdistriktet. På tross av sterk motstand fra blant annet Statskirkens prester døpte han 1. juledag i 1858 en ung mann i Porsgrunnselven. Det var Carl Gundersen Kongerød.

Den første baptistmenigheten i Norge
I løpet av 1859 ble flere omvendt og døpt, og den 22. april 1860 ble den første norske baptistmenighet stiftet på gården Tolnæs i Porsgrunn. Det var ni medlemmer i menigheten og Rymker var dens forstander. Det er i dag Skien Baptistmenighet.

Det ble stiftet to menigheter til i 1860. Rymker var med å stifte menigheten i Larvik, mens det ble stiftet en menighet i Levanger på høster. I denne var Oluf Palm en sentral mann. Menigheten i Levanger ble oppløst i 1870 årene. I 1862 ble Kragerø Baptistmenighet stiftet. I 1864 Eidsvoll og 1867 i Arendal. Rundt 1870 kom det flere nye menigheter. I 1870 Tvedestrand, Bergen og Tromsø. Dette ble store menigheter i de sentrale byene. De hadde dynamiske ledere og ble snart betydelig menigheter i sitt omland. I 1872 ble Trondheim menighet stiftet og i 1874 Kristiania menighet. Denne menigheten ble senere oppløst, men i 1884 ble det som i dag er Oslo 1. Baptistmenighet stiftet.

Danske Fredrerick Ludvig Rymker, (1819-1884), var pioneren blant baptistene i Norge. I løpet av de fem årene han var i landet ble de første menighetene stiftet. Hans Otto Dønnestad har skrevet et portrett av pioneren Rymker i Skien Baptistmenighets blad ”Veiviseren”, som vi gjengir et utdrag av. Rymker var opprinnelig sjømann. Etter en arbeidsulykke, der han mistet det ene benet, ble han frelst og døpt, og etter hvert en ivrig evangelist. Dønnestad beskriver Rymkers tjeneste i Norge slik:

Veien til Porsgrunn

Da Rymker dro fra Fredrikshavn i september 1857, var han usikker på hvor han skulle gå i land i Norge. Han var nok mest innstilt på å dra til Christiania, men på båten traff han en kjent dansk kristen, som skulle til Skien. Etter å ha samtalt en del med ham, bestemte Rymker seg like godt for å bli med ham dit.

Tre måneder senere kom hans kone og to barn etter, og de leide et hus på Tolnæs i Porsgrunn. Fra da av ble Porsgrunn hovedbasen for arbeidet hans. I begynnelsen hadde han litt kontakt med lammersmenighetene, men den ble ganske snart meget dårlig. Presten G. A. Lammers karakteriserte baptistene som bokstavtreller og formalister og mente at ”… der måtte ligge noget Urent under …” deres standpunkt. Spesielt gjaldt dette dåpen og nattverden.

Ustoppelig pågangsmot

Rymker hadde stadig bekymringer når det gjaldt økonomien, familiens situasjon og helse og ikke minst egen helse. Noen ganger måtte han låne penger for å få nok til underhold av seg selv og familien, og kona og barna var ofte syke.

Ivrig som han var, dro han likevel rundt og hadde møter, blant annet i Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Larvik. Og over alt gikk han med sitt treben, som regel fram og tilbake på dagen. Strekningen Porsgrunn – Larvik kunne han på gode dager tilbakelegge på 7-8 timer.

En gang, under en strabasiøs og smertefull tur i dårlig vær, falt han og brakk protesen. Og da utbrøt han: ”Kun i troen til min Frelsers Troefasthed er jeg i stand til at utholde i mine Prøvelser og lidelser.”

Dåp

Det var tilsynelatende små resultater av Rymkers arbeid og slit, og dette gjorde ham ofte motløs. Og da hjalp det heller ikke at han slet med en noe depressiv natur.

Etter ett og et halvt å rkom den første store oppmuntringen, da en ung gutt ved navn Carl Gundersen Kongerød meldt seg til dåp. Stor var gleden da Rymker kunne døpe ham i Porsgrunnselva nedenfor gården Tolnæs første juledag 1858.

Dette skal være første gang en baptist utfører dåp i Norge. I løpet av 1859 døpte han ytterligere seks personer. Den mest dramatiske dåpen var dåpen av Kari Christensdatter. Mannen hennes nektet Rymker å døpe henne, og truet med å anmelde ham hvis han gjorde det. Kari ble likevel døpt, lik foran mannens øyne, og han gjorde alvor av sine trusler. Dette resulterte i at Rymker fikk en advarsel fra byfogden.

Norges første baptistmenighet

Den 22. april 1860 stiftet Rymker den første baptistmenigheten i Norge, nemlig Baptistmenigheden i Porsgrund og Solum, med åtte medlemmer. Stiftelsen fant sted i Rymkers hjem i Zimmermannsgården i Porsgrunn. Skien baptistmenighet fører sin opprinnelse tilbake til denne menigheten, og etter ca ett og et halvt år ble virksomheten flyttet til Skien. Menigheten fikk da navnet Baptistmenigheden i Porsgrund, Solum og Skien.

Noe av det viktigste arbeidet Rymker gjorde, skjedde på det personlige plan. Han la svært stor vekt på de personlige samtalene, og det resulterte bl.a. i husbesøk, enkelte dager opptil 15-20, sykebesøk, forbønn for mennesker med ulike behov, utdeling av traktater og salg av bibler og nytestamenter. Her kommer hans varme hjerte og brennende iver best til sin rett. Han var nemlig ikke kjent for å være den store folketaler, noe som vekslende og heller dalende oppslutning om møtene hans viser.